Ordbok for deg som skal skrive testament

Skal du skrive testament og lurer på hva "livsarving", "uskifte", eller "pliktdelsarv" er? På denne siden finner du en kort forklaring til de forskjellige begrepene som brukes i forbindelse med testament og arv.

A

Arveklasse

Arverekkefølgen etter arveloven. I arveloven er arvinger inndelt i tre arveklasser. Første arveklasse (arvelaters barn, barnebarn og deres barn), annen arveklasse (arvelaters mor, far, søsken, nevø og niese med barn) og tredje arveklasse (arvelaters besteforeldre, tanter og onkler, fettere og kusiner med barn).

Det er den nærmeste klassen av slektninger som arver. Hvis det finnes arvinger i en klasse – for eksempel i første arveklasse – går all arv dit. Bare dersom det ikke finnes slektninger overhodet i den nærmeste klassen, går arven videre til neste klasse.

Arvelater

Den avdøde som etterlater seg arv.

Arvelotten

Betegnelsen på den summen som hver gren skal ha. Arvelotten kan for eksempel være den samlede arven som skal fordeles likt mellom barnebarna til arvelateren, dersom barnet til arvelateren er død.

Se også "Representasjonsprinsippet".

Arveoppgjør

Oppgjøret av det den avdøde etterlater seg av verdier og gjeld.

Arveloven

De generelle reglene som gir rettigheter og plikter knyttet til arv. Det kommer en ny arvelov sommeren 2020.

Arveretten

Samlebetegnelse for de reglene som sier hva som skjer med gjelden, eiendelene og formuen til den som dør.

Arvetavle (eller arvetre)

En grafisk illustrasjon av arveklassene som viser hvordan arven skal fordeles.

Arving eller Arvtager

Den som arver etter avdøde. En arving kan etter arveloven ha rett på arv på fire grunnlag: slektskap, ekteskap, samboerskap og testament.

D

Dødsbo

Samlebetegnelse for det den avdøde etterlater seg av formue, gjeld, rettigheter og forpliktelser.

Dødsdisposisjon

Gaver som er ment å bli oppfylt etter at giveren er død, eller gaver som er gitt på dødsleiet. Kort fortalt vil en gave som ikke har noen konsekvens for giveren mens giveren er i live ansees som en dødsdisposisjon. Dødsdisposisjoner må følge arvelovens formregler, altså må slike disposisjoner være inngått i testaments form for å være gyldige. En livsdisposisjon derimot, kan gjøres fritt uten hinder av arvelovens regler.

Se også "Livsdisposisjon".

E

Eiendomsretten

Retten til å bestemme over sine egne ting.

Ektefelleskifte

I forbindelse med at ekteskapet opphører, enten ved dødsfall eller skilsmisse, må det tas stilling til hva som skal skje med ektefellenes formue, eiendeler og gjeld. I sammenheng med arv, høres ofte betegnelsen gjenlevende ektefelle. Reglene om ektefelleskifte ved skilsmisse og ved dødsfall reguleres av ekteskapsloven.

F

Felles bolig

Felles bosted for ektefellene eller samboerne.

Felles innbo

Inventar, møbler, kjøkkenutstyr, osv. som tjener til felles bruk for ektefellene eller samboerne.

Felleseie

Ekteskapslovens betegnelse på normalordningen mellom ektefeller. Dersom det ikke er inngått noen ektepakt er hovedregelen at formuesverdiene deles likt ved en skilsmisse eller hvis en av ektefellene dør.

At ektefellene har "felleseie" betyr ikke at de faktisk eier noe sammen. For eksempel kan en ting være eiet fullt ut av den ene ektefellen og likevel være felleseie. Den ektefellen som eier tingen vil da ha rett til å beholde den, men verdien av tingen deles likt når ekteskapet opphører. Hvis noen faktisk eier noe sammen kalles det "sameie".

Formkrav

Krav til hvordan et dokument må være utformet for å være gyldig.

Forskudd på arv

Arvtageren mottar økonomiske verdier fra arvelateren som del av arveoppgjøret.

For at en livsdisposisjon skal ansees som forskudd på arven må det uttrykkelig fremgå at den nettopp er ment som forskudd på arven.

G

Gravlegat

Ved å opprette et gravlegat kan du la kirkevergen stelle graven for deg. Kirkevergen vil da sørge for innkjøp av blomster, planting og stell av graven. Normalt vil et gravlegat ha varighet på 10-20 år med en pris på rundt 1000 kroner i året.

Grunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G)

Benyttes blant annet som utgangspunkt for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Beløpet justeres hvert år. For eksempel kan man lese at en gitt ytelse skal være på "3G". Da ganger man 3 med den nåværende satsen for Grunnbeløpet, som per 1. mai 2019 er 99 858 kr. 3G blir derfor 299 574 kr.

L

Legalarv

Arv som fordeles til slekten, ektefellen eller samboeren etter reglene i arveloven.

Livsarving

Barna eller avkom.

Livsdisposisjon

Gaver som oppfylles mens giveren lever, og som derfor ikke krever testamentform. Hvis gaven har virkning for giveren mens han eller hun lever vil det gjerne anses som en livsdisposisjon.

Se også "Dødsdisposisjon".

Loddeiere

Arveloven bruker ordet noen steder istedenfor arving eller arvingene.

M

Minstearv til gjenlevende ektefelle

Et visst beløp av arven som gjenlevende ektefelle uansett har krav på etter reglene om minstearv.

N

Nødtestament

Et testament som ikke oppfyller formkravene etter arveloven, men som etter nærmere vilkår likevel er gyldig på grunn av at det forelå sykdom eller annet nødstilfelle.

O

Offentlig skifte

Offentlig skifte betyr at tingretten har ansvaret for fordelingen av det avdøde etterlater seg. Ingen av arvingene har ansvaret for avdødes gjeld, og gjelden dekkes bare av det som dødsboet inneholder av midler.

Offentlig skifte skjer bare dersom ingen overtar gjelden eller om en arving ønsker det. Det er både kostbart og tidkrevende. Derfor foretrekkes ofte privat skifte.

Se også "Privat skifte".

Omstøtelse

Når en av arvingene krever at en kostbar gave skal tilbakebetales til uskifteboet.

P

Pliktarv, pliktdelsarv

En bestemt del av det arvelateren etterlater seg som skal gå til livsarvingene, altså barna, barnebarna, oldebarna osv. Pliktdelsarven er i utgangspunktet to tredjedeler av det arvelateren etterlater seg, men aldri større enn 1 000 000 kr etter nåværende lovgivning.

Pliktdelsarven blir noe høyere når den nye arveloven trer i kraft sommeren 2020.

Prinsippet om at nærstående arver

Arveloven baserer seg på at arv skal tilfalle den som sto den døde nærmest, altså slektninger og ektefelle.

Privat skifte

Arvingene ordner selv utdelingene og utbetalingene fra dødsboet til arvelater. Dette er normalordningen.

Se også "Offentlig skifte".

Proklama

Annonse i avisen som oppfordrer de som mener å ha et krav mot avdøde til å melde kravet innen seks uker. Kravet tapes dersom fristen ikke overholdes. Ordningen bidrar til å gi en oversikt over verdier og gjeld som er igjen etter avdøde.

R

Representasjonsprinsippet

Dersom en arving er død, vil arven gå videre til den avdøde arvingen sine barn eller eventuelt deres barn igjen (altså den avdøde arvingen sine livsarvinger).

Den avdøde arvingen kan ha flere barn. Dette kalles gjerne mer billedlig for "grener" eller "greiner" med livsarvinger. Arvelovens regel er at arven fordeles likt mellom disse "grenene".

Se også "Arveklasse" og "Arvelotten".

Råderett

Retten til å bestemme over sine egne eiendeler, for eksempel til å bruke, selge eller gi bort en ting i gave.

S

Skifte

Selve arveoppgjøret. Når skiftet er ferdig og utdelingen av dødsboet har skjedd har alle fått den arven de skal ha.

Skifteattest

Et dokument utstedt av domstolen. Det brukes som et legitimasjonspapir for arvingene. Skifteattesten kan fremvises til banken og andre som sitter med avdødes eiendeler, og på den måten kreve utbetalt eller overført verdiene til seg.

Subjektiv tolkning

Den subjektive tolkningen betyr at man forsøker å finne ut hva forfatteren har ment med teksten. Ved tolkning av testamenter foretar vi en subjektiv tolkning for å prøve å finne ut av testators mening.

Motsetningsvis har vi objektiv tolkning, der man ser hen til ordenens normale betydning etter alminnelig språkbruk. Objektiv tolkning kommer i annen rekke ved tolkning av testamenter.

Særeie

En formuesordning i ekteskapet som innebærer at tingen eller den faste eiendommen (formuesgodet) som er i særeie ikke skal deles på to, men tilfaller den ene ektefellen som har særeie i formuesgodet.

Særkullsbarn

Den avdøde ektefellens barn som gjenlevende ektefelle ikke er forelder til.

T

Testament

Et dokument som sier hva som skal skje med tingene og formuen man har etter at man er død.

Testamentarv

Arv som deles ut med utgangspunkt i et testament.

Testasjonsfrihet

Arveloven bygger på det utgangspunktet at en person aksepterer å bli gjort til arving gjennom testament. På denne måten kan arvelater selv utpeke arvinger uten forhåndsgodkjenning.

U

Uskifte

Gjenlevende ektefelles rett til å velge å utsette hele arveoppgjøret.